Hei.
Mitt navn er Osiris.
Jeg er eldre enn de fleste, men ikke eldre enn alle.
Jeg er en tålmodig kar.
Og jeg bruker ikke å si så mye. Jeg innfinner med min skjebne.
Men det hender at den skjebnen løser seg opp og jeg må danne nye allianser.
Men uansett er jeg på vei tilbake til det samme scenarioet.
Hvis du ser meg på vill fart mot Kina har du rett i dette.
Men det er en halv sannhet.
Vi forestiller oss grunnsettingen.
Osiris-Isis-Seth. Horus er velkommen i den grad det blir nødvendig.
Vi godtar at Seth har hatt en allianse med Isis.
Det vil skje igjen og igjen inntil vi finner ut av problematikken.
Men vi velger vrien med Seth som en kvinnelig vinkling på møtet med oss selv, med det opprinnelige etc.
Og vi holder fast med tesen at Seth kan billedgjøres som Zebraen og et absurd Kaos åpner seg opp hvis vi klarer å stå i settingen med Seth som en kvinnelig Herskerinne.
Dessuten at Elefant, Giraff, Nesehorn og Flodhest er viktige bilder i dette universet.
Samtidig er grunnbildet fast.
Osiris-Isis-Seth.
Og vi velger Nesehornet til å dra Apis ut på savannen for å møte scenarioet.
Vi tvinger Osiris til å forstå at Seth er hans kone.
Da vil det danne seg et bilde med en Mor og to døtre.
Vi kommer ikke unna dette og det er en av årsakene til at bildet er nødt til å stabilisere seg med det egentlige.
Og du kan begynne å tenke deg hvordan Osiris skal kunne velge mellom de to døtrene.
Det er en umulighet, og vi kan kanskje se Horus komme flygende symbolsk i samme øyeblikk.
Vi lar Elefanten tvinge Osiris litt på avstand.
Og forsøker å la Osiris holde fast ved Seth som sin kone.
Men vi er også nødt til å holde fast ved selve Osiris-Isis-Seth som konstellasjon.
Horus er kun en symbolsk mulighet.
Og vi ser at faren er stor for å slå oss til ro med Løve-Gribb.
Ja, det er sånn det er etc.
Men Løve-Gribb eksisterer ikke i Seths verden.
Horus blir derfor en ad-hoc. En mulighet til å holde ut noe som ikke er logisk mulig å "løse".
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar