Hatet.

Kommer tydelig til syne i Elvestads roman Storhertuginnen Fra Speilsalen. Men å forstå den krever en del kunnskap. Enkefru Halvorsen i innledningen er min bestefar Martin Johan. Hammel, som er på reise, og blir myrdet, ved hjemkomsten, er min bestemor Lise.

Boka er iskald, og gjenspeiler Elvestad som fascist, helt uten moroa som preger hans foregående romaner.

Dette handler derfor samtidig om et brudd med Olaf Bull.
Som i et brev innrømmer det, og sier at Wildenvey hadde hjulpet ham med Res, mens Elvestad hadde hjulpet ham med Modo og fransk via noen gryntelyder uforståelig for ham. Det innebærer at Sven var blitt benyttet som Nietzsches Avskyeligste Menneske. Men det er ganske sikkert Wagnerines egen selvbekjennelse, og en av årsakene til at Freidrich ønsket den 4 boka av Zarathustra tilbakekalt. Den handlet om hennes mord på sin bror, i bildet på mordet på gud i Den Glade Vitenskapen.
Det betyr samtidig at Wildenvey var en link til engelspråklig jødehat.

Men selve bokas splittelse kommer dermed også av bruddet med Olaf Bull.
Han brev er benyttet for å lage boka, og kan være en vesentlig årsak til at jeg kjenner ham.
Men hans merkelige beskrivelse av venner i brevene hans må bety at det handlet om en gi faen holdning som gjenspeilte Elvestad i en lite hyggelig rolle.
Overrekkelsen av brev til Elvestad må ha skjedd fordi noen ble forarget av det de leste.

Poenget er at Elvestads sinne samtidig avdekker benyttelsen av Martin Johan og og Lise. Som dermed må ha pågått hele tiden, og kan danne grunnlaget for romanene. Lise linket mot Wergeland, noe som til slutt munnet ut i Oslo navnet.
Martin Johan i rollen som jødisk.