Moren min ble antagelig syk av noe så enkelt og idiotisk som de nye boksene til tv-overføring.

Det er flere ting som tyder på dette.
Tv'er er livet for mange eldre, selv om det ikke var noen vesentlig del av min mors liv.

Hun hadde satelitt.
Og hun taklet det bare delvis.
På slutten brukte hun den svært lite.

Det er den grunnleggende Antennen som må være forståelsen av problematikken.
Vi ønsker ikke antenner.
De minner oss om Maur.
At vi blir styrt av insekter.
Fluer.

Vi er dette, men helt uvesentlig i denne sammenhengen.

Jeg satte en bilantenne på soveværelset mitt. Som en symbolsk Dominapisk.
Og grunnen er ikke så opplagt. Men jeg gjorde det.
Kanskje for å ha følesen av å forholde meg til omverdenen.
Jeg ser ikke på tv.
Jeg hører ikke på radio.
Jeg treffer svært få mennesker uten da jeg var i en jobbsammenheng.
Jeg brukte datamaskinen alt for mye.

Og Antenner er virkelig et bindeledd mellom ting på flere måter i dette huset.
Men for å forstå det må jeg gå ut fra at jeg delvis er skyldig i min mors bearbeidelse av Astri.
Hun ble bundet til historien i en for stor grad fordi Astri var en svært stor del av mitt liv, selv om jeg ikke var klar over det svært sent i historien.

Moren min hadde plassert en ekstrem mengde ting i mitt gamle værelse at det ikke var mitt rom lengre.
Vaskemaskin, varmtvannstank, gamle bilder, en utrolig mengde gjenstander.
Dere har antagelig plassert min slekts og deres egne gjenstander der i den siste kritiske perioden.

Men utenfor vinduet kan man se antenner.
I en ganske ekstrem mengde og størrelsesorden.
Og linket mot Astri la jeg tidlig merke til et askebeger med Tenerife.
Jeg tolket det som generelt Astri Tenner If, et eller annet.
Hun kan på et plan ha vært redd henne.
Jeg må gå ut fra at dette var Astris gamle værelse og den egentlige og eneste reelle plassen i den gamle bygningen i forhold til hennes historie mens hun vokste opp.
Mer bekymringsfylt ble det da jeg skjønte linken mot Brandbukampen.
Det er en stor antenne på topppen av den gamle vulkanen.
Og da kommer vi dessuten direkte til min mors innpass til historien.
Bygging av hytta.
På den andre siden av vulkanen.

Da hun fikk installert sin nye Nrk-boks var hun borte fra noe konkret i forhold til meg og problematikken.
Hun hadde på ett plan fjernet seg fra antikvitetsrommet som noe svært reelt og grunnleggende.
Og hun ble samtidig invadert av dere.

Gamlehjemmet ble en angrepsposisjon.

Venner av meg og andre ble brukt direkte.

Det skjedde et sært og svært lite morsomt skuespill på Gardermoen Flyplass.

Og Flyet som noe svevende, i forståelsen av at jeg er det egentlige problemet og ekstremt utigjengellig ble antagelig en vedtatt sannhet.
En forståelse som andre kunne bli brukt utfra.
Dere ville ha meg ned på jorda.
Men jeg er ikke spesielt svevende eller livsfjern.

Jeg hoppet av etter Gardermoenepisoden.
Og jeg snakket med en jente på telefonen like etter min mors død og skjønte at dere hadde gått inn i noe vi antagelig ikke kommer så lett ut fra.