Svaret

"I can't help that Charlie's queer"
Konserten fra 1971-01-28 er selve beviset og avsløringen. Han benyttet på turneen for siste gang avslutningsnummeret The Impossible Dream.
Og gikk etter dette over til I Can't Help Falling In Love With You som avslutning på konsertene. Han gjorde den avslutningen på 100-vis av konserter.

Tolkningene er mange.
Og Elvis ble antagelig plassert i Danmark av den årsaken.
Han ble fysisk, via selskapet Follow That Dream, tvunget til å se ned på Tyskland.
Jødene er utryddet.
Dermed er betydningen Falling In Love With Jew sett som en side ved Elvis' projekt.
Med en videre mulighet til morsbinding og Mariadyrkelse.
Selv med en oppvåkning om Salome og at Maria ikke fysisk var Jesus' mor.

Men hvis vi ser nøyere på Charlie Hodge ser vi at Jødedommen kun er en side av dette.
Det samme gjelder italienerne i en ekstrem grad.
Bowie belyser med mot og dyktighet sin bundethet til italienere, jøder og amerikanere generelt.
Med tillegget at det må da være mulig med litt Homofil Kjælighet?
Selv som en morsom slåsskamp?

Menn går på denne veien inn i hver andre som to dråper kvikksølv.
Dels fordi vår tilknytning til Egypt og Afrika er umuliggjort.
Men også fordi kvinnene står i vår leir.
Og hvis de ikke gjør det lager de seg sine egne rom innenfor den virkeligheten, som vi heldigvis slipper å se for ofte.
Jeg hørte f.eks på Chumbawambas album What You See Is What You Get en uendelighet av ganger før jeg skjønte hva albumet handlet om.
Og det er en bra måte å lure menn via en ganske modig selvavsløring.
Etter det blir det opplagt at de står i en tradisjonell leir. De er ikke revolusjonære.
Det er kvinner med kort hår.
Kort og godt.

Spørsmålet blir om det er mulig å leve på scena sammen med Charlie Hodge med den forståelsen.
Og Elvis mot viser at det faktisk er mulig.
Men virkeligheten uten en Seth-oppbygning eller tilkjennegivelse er dermed en ødeleggende rekker med patetiske spøker mellom menn og kvinner som ikke er tilstede uten den høyst reelle Yoko Ono.
Men Yoko er lei av Taking Care Of Elvis som et av de koreanske underselskapene hennes heter.

På ett punkt må dermed Seth-menneskene klare å stå på egne ben.

I mellomtiden får vi holde ut kvikksølvmenneskene som insisterer på en Osiris-verden skjult som en Hundemor eller til og med som en Anubis-hyllest.
Vi skal ikke fornekte Isis.
Og vi skal heller ikke fornekte Osiris.

Og kvinnene som anser seg som nettopp The Impossible Dream og lurer på hvorfor jeg gir visse tegn til at jeg ikke er overbevist om det får se det som en trening.