Astris Dagbok

Den ble skrevet på et sykehus, og den er derfor hennes oppvåkning som menneske.
Hun var hjemmefra og begynte å forstå verden rundt seg.

Og sykehusvirkeligheten er mulig å skjønne som viktig.
Alt foregår i ordnede rammer.
I en 4-kant. Som en film.
Men alle er i egentlig grad avslørt.
Forfatteren som skriver, de syke ved hennes side, de besøkende og pleierne.

Og butikken har antagelig på ett plan sånn sett vært et sykehus.
Hun var grunnlaget for den videre driften.
Hennes forståelse var sykehuset.
Alt annet var kaos.

Har hørt rykter om at du har blitt frelst bestefar?

Ja, Bestemor forsøkte å overbevise meg i mange år.
Men jeg hadde ikke levd noe plettfritt liv, og syntes ikke hun heller hadde noen grunn til å belære meg.

Men så etter noen år fikk jeg et litt annet syn på saken.
Vi har blitt gode venner etter det som du skjønner.

Ja.
Det var hun som ga hintet om Astris dagbok var det ikke?

Nei.
Det var meg.

Takk Bestefar

Det er jeg helt sikker på at moren min hørte helt til Gjøvik Sykehus.

(Hehehe)

Oppgave for lesefrelste

Hvor mange av Tarjei Vesaas' bøker er skrevet av Haldis Moren Vesaas?

Hvor bra grunnlag skapte isåfall dette for Haldis eventuelt glimrende diktsamlinger?

Hvor DUM er det egentlig mulig å bli????

Svaret

"I can't help that Charlie's queer"
Konserten fra 1971-01-28 er selve beviset og avsløringen. Han benyttet på turneen for siste gang avslutningsnummeret The Impossible Dream.
Og gikk etter dette over til I Can't Help Falling In Love With You som avslutning på konsertene. Han gjorde den avslutningen på 100-vis av konserter.

Tolkningene er mange.
Og Elvis ble antagelig plassert i Danmark av den årsaken.
Han ble fysisk, via selskapet Follow That Dream, tvunget til å se ned på Tyskland.
Jødene er utryddet.
Dermed er betydningen Falling In Love With Jew sett som en side ved Elvis' projekt.
Med en videre mulighet til morsbinding og Mariadyrkelse.
Selv med en oppvåkning om Salome og at Maria ikke fysisk var Jesus' mor.

Men hvis vi ser nøyere på Charlie Hodge ser vi at Jødedommen kun er en side av dette.
Det samme gjelder italienerne i en ekstrem grad.
Bowie belyser med mot og dyktighet sin bundethet til italienere, jøder og amerikanere generelt.
Med tillegget at det må da være mulig med litt Homofil Kjælighet?
Selv som en morsom slåsskamp?

Menn går på denne veien inn i hver andre som to dråper kvikksølv.
Dels fordi vår tilknytning til Egypt og Afrika er umuliggjort.
Men også fordi kvinnene står i vår leir.
Og hvis de ikke gjør det lager de seg sine egne rom innenfor den virkeligheten, som vi heldigvis slipper å se for ofte.
Jeg hørte f.eks på Chumbawambas album What You See Is What You Get en uendelighet av ganger før jeg skjønte hva albumet handlet om.
Og det er en bra måte å lure menn via en ganske modig selvavsløring.
Etter det blir det opplagt at de står i en tradisjonell leir. De er ikke revolusjonære.
Det er kvinner med kort hår.
Kort og godt.

Spørsmålet blir om det er mulig å leve på scena sammen med Charlie Hodge med den forståelsen.
Og Elvis mot viser at det faktisk er mulig.
Men virkeligheten uten en Seth-oppbygning eller tilkjennegivelse er dermed en ødeleggende rekker med patetiske spøker mellom menn og kvinner som ikke er tilstede uten den høyst reelle Yoko Ono.
Men Yoko er lei av Taking Care Of Elvis som et av de koreanske underselskapene hennes heter.

På ett punkt må dermed Seth-menneskene klare å stå på egne ben.

I mellomtiden får vi holde ut kvikksølvmenneskene som insisterer på en Osiris-verden skjult som en Hundemor eller til og med som en Anubis-hyllest.
Vi skal ikke fornekte Isis.
Og vi skal heller ikke fornekte Osiris.

Og kvinnene som anser seg som nettopp The Impossible Dream og lurer på hvorfor jeg gir visse tegn til at jeg ikke er overbevist om det får se det som en trening.

Noen som føler at Elvis Presley trenger å bli reddet?

Jeg har fått et bilde av Yoko på en desperat redningsaksjon som har vart fra 1972.
Med en antagelig ganske ensom innsikt om at John Lennon var i en ganske koselig situasjon.

Elvis var og er i en virkelig Desperat tilstand av å ikke kunne finne ståsted.
De sorte, jødene og italienerne, greit nok.
Problemet hans er Helterollen for de hvite amerikanerne.

Han tok på seg en rolle.
Dvs en svart skinnjakke.
Deretter ga alle faen.

Svaret

Nei, den er 14:22

Svaret kom fra en amerikansk redneck som skuet over mot Big Ben og tenkte:

Jew?
Si.
Fruit.

Klokka er 12

Vi gjennomgår historien i korte trekk.
Kleopatras pinner ble satt opp i London og New York rundt 1877.
Deretter fikk vi Frihetsstatuen
Og Eiffeltårnet.
Dette bygget på en motstand mot en Salome-oppvåkning.

Spørsmålet blir hva Frank Sinatra har med dette å gjøre.
Og vi kan skimte ham som Frankie. En bevissthet om Frankrike.
Sinatra The Mafioso.
En farsfigur som hjalp oss å holde ut tanken på kvinnelig ondskap.

Men Frank Sinatra finner sin ganske mystiske forklaring med fenomenet Big Ben.
Kollossen fikk sitt navn etter arbeidsministeren i England på den tiden.
Benjamin Hall.
Som igjen peker mot navnet Benjamin Franklin.
Og da har vi antagelig kommet til starten på mysteriet og hvordan det hele startet.
Noen var blitt bevisst at De Sades litterære utfoskning hadde konsekvenser.
Det gikk mot slutten.

Big Ben ble satt opp i London 1856-1859.

Svaret

Idag har jeg stjålet tilbake mitt eget barndomsværelse.
Og jeg har invadert mitt eget privatliv.

Rekkefølgen blir mellom Frank og meg.

Frank Sinatras Oppgave

Jeg vet ikke om Frank Sinatra anså seg som kristen.
Men jeg tror at han som italiensk skjønte viktigheten av Bekjennelser.
Det er en del av den katolske tradisjonen.

Frank Sinatras Oppgave er hvilken Rekkefølge bekjennelser bør sies.
Bør man komme med det værste først?
For å bli "ferdig" med det?
Eller bør man vente og bygge opp spenningen så skriftefaderen sitrer av spenning overfor det utrolige høydepunktet.

Johnny Cashs to bekjennelser er viktige.
Men problemet er at de vanskelig kan stå alene.
Og begge deler handler for en stor del om kvinner.
Men de to bekjennelsene fungerer ikke som en "Jeg og Frank, vi har gjort det meste...!"

Se Cashs American Recordings serie som et alvorlig forsøk på selverkjennelse og avslutning av noe.